Savnet er for stort...

Tirsdags kveld og jeg sitter å tenker på alt og ingenting.  Tenker mest på hvor mye jeg savner mannen min. Mange vil sikkert si at jeg har tatt noen dårlig valg og sikkert at alt er min feil. Joda jeg har gjort mange feil og jeg har sikkert mye skyld i at vi ikke er sammen.  Men det er ingen som ønsker dette mer enn meg. Har du noen gang kjent det i kroppen når du har funnet den rette? Du bare vet det, kjenner det langt inn i hjerterota og du tenker at det skal jeg bli gammel sammen med. Og sånn har jeg det med min kjære, jeg bare vet at akkurat han er min. Men så har det ikke gått slik vi har tenkt da, og nå sitter vi her. I hvert sitt land å savner hverandre, og jeg kjenner at det tærer på hele meg. Presset om å få med jobb slik at vi kan starte gjenforening prosessen. Presset om å være alene. Noen kvelder og dager er tyngre enn andre, men like fullt så tenker jeg konstant på han. Ja vi har hatt våre feider men har alltid kommet til hverandre.  Om han bare kunne skjønne hvor utrolig gla jeg er i han. Og om folk kunne fatte at jeg har funnet den jeg vil dele livet mitt med og jeg gjør mye for han som jeg ikke er villig til å gjøre for noen andre. Så det jeg vil frem til er til alle par der ute.  Ta vare på hverandre, dere aner ikke hvor heldig dere er som har hverandre og at dere får være nær hverandre.. Jeg har ikke fått vært hos min kjære på over et år nå og han har ikke engang fått holdt datteren vår i armene sine..Så ta vare på hverandre. 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

nestenalenemor

nestenalenemor

34, Selje

Gift, mor til 3 bor alene med barna for øyeblikket er student og arbeidssøker. Studere psykologi og helse-oppvekstfag. Bor i Nord-Trøndelag.

Kategorier

Arkiv

hits